Det å arbeide med første verdenskrig betyr ofte en fortelling om menn, skrevet av andre menn (joda, jeg ser ironien). Det er et forskningsfelt der de fleste bøker og artikler er skrevet av menn og om menn som gjorde «STORE TING» eller «DRAMATISKE/BRUTALE TING» med eller mot andre menn, ofte på vestfronten. Dermed skiller ikke mitt emne seg så mye fra annen historie – Looking at you WW2.

Derfor prøver jeg, de gangene jeg får muligheten, til å skrive, undervise, og forelese om hvordan historien om første verdenskrig også er en historie med og om kvinner. For krig påvirker alle mennesker i et samfunn, uavhengig av deres reproduktive organer. En av mine kjepphester er at første verdenskrig var, på mange områder, kvinnefrigjørende, i det minste om vi ser på de krigførende og nøytrale land i Europa, og Nord-Amerika.

Et sånt eksempel er Helga Gill fra Bergen. Født og oppvokst i Norge, engasjerte hun seg tidlig i kvinnesaken. Først i Norge, og så i Storbritannia og Irland. Hun ble snart et viktig medlem av National Union of Women’s Suffrage Societies (NUWSS) og en aktiv aktør i den britiske stemmerettsbevegelsen fra 1909 og frem til 1914. Akkurat dette kan du lese mer om i Sissel Rosland sin flotte artikkel om Helga Gill, og Ella Anker – Norway as an Example in the UK Women’s Suffrage Campaign

Under første verdenskrig fortsatte Gills engasjement, men nå som ambulansesjåfør og sykepleier ved Scottish Women’s Hospitals, et prosjekt som ble finansiert av NUWSS. De skotske kvinne hospitalene i Frankrike og Serbia var et godt eksempel på hvordan krigen utfordret og endret tradisjonelle kjønnsroller. Sykehusene ble betjent av kvinnelige leger, sykepleiere, og sjåfører som Helga. Dermed bidro de til å bryte ned kjønnsbarrierer. I tillegg ble altså sykehusene i stor grad finansiert og organisert av den britiske kvinnesaksforeningen. I løpet av krigen kom mer enn 1 000 kvinner, inkludert flere norske, til å tjenestegjøre ved et eller flere av sykehusene. De var viktige for krigsinnsatsen, men vel så viktig var synliggjøringen av at kvinner kunne utføre de samme oppgaver, og vel så det, som menn.

En av disse var altså Helga Gill, som fra desember 1914 tjenestegjorde i Frankrike og transporterte sårede soldater frontlinjen til sykehuset. Hjemme i Bergen ble hun noe av en lokal stjerne. De lokale avisene skrev om henne «Hele Bergen kjender nu frk. Helga Gill. Naar gutterne ser hende i den morsomme khakiuniform, som hun maa bærre saa længe hun staar i sykepleiertjeners Chauførkorps, snur de sig efter hende paa Gaden og fortæller hverandre beundrende: «Der er hun, som har været i krigen!» Og vi, hendes Bysbørn, kan gjerne beundre hende en Smule, for det Arbeide, hun i 8 lange Maaneder har utført, faller det ikke i enhver Kvindes Lod at kunne faa tagge Del i, og det bæres af en Energi, et hjertelag og en Selvopofrelse som der står respekt af.»

Her kan du lese mer om norske kvinner som deltok i første verdenskrig